mandag 25. juni 2012

Jaktprøve Sunnmøre.

Skriver prøve jeg, for egentlig skulle det stått jaktprøveR på Sunnmøre, men slik ble det ikke desverre....

Jeg og Ellen begynner å bli rutinerte på farting nå, og turen gikk veldig fort i trivelig skravling som vanlig. Spenningsmomentet mitt denne helga var vilt spontanitet, for forrige helg var det dårlig med den... Har fått trent ganske mange vilt apporteringer uka imellom prøvene, og han har vært helt strålende på opptak og avlevering, men erfaringsmessig er en uke imellom prøver for kort tid til å rydde opp uansett egentlig, men man må tenke optimistisk, IKKE tenke premiering, men å fylle opp erfaringskontoen til både meg og den gule, så starte skulle vi nå engang gjøre...



Prøveområdet lørdag, vi var siste startnummer.

Vi startet med å gå ett stykke fot mens det ble skutt litt både av skytter rett foran, og ut i feltet. Den gule gikk overraskende fint fot, og var ivrig men der han skulle være.

Startet med en dobbelt markering, Vito beiner opp til første fuglen som lokaliseres tvert.. Og så står han noen sekunder før han beiner opp til den andre og blir stående der og logre.. Nullen var allerede ett faktum :-( Animerer først med innkallingssignal med fløyte uten resultat før jeg må rope Vito kom med min hyggeligste stemme.. Da henter han og kommer inn med fint grep og avlevering.. Så ut til neste, har full kontroll på fuglen, men må fortsatt påminnes at den skal inn...

Så hentet makker hund en dobbelt markering, før det kom to doble til der vi skulle hente en hver, dommer bestemte hvem han skulle ha inn. Ingen problem med å få Vito til riktig, men må fortsatt påminnes å hente...

Så kom makkerens dirigering før Vito skulle i feltet. Gjør en flott jobb, lokaliserer fort.. MEN.. den fuglen skulle tydligvis ikke inn. forlater og finner raskt en til som han kommer inn med. 10-15 meter fra meg ser jeg at det skjer en endring på Vito.. ørestilling og blikk forandres, og fuglen blir lagt på bakken.. og nå hjelper ingen kommando, han begynner faktisk å spise av den :-(((  Går ut og da har han veldig lyst til å ta med fulgen og stikke, men det blir med tanken og bånd kommer på, restene av fuglen blir delvis reddet også var det takk for i dag.

Hva er det egentlig som skjer?? Han hadde samme type adferd fredags kveld på treninga, hentet kanin 3 ganger før blikket ble svart og kaninen ble lagt bakerst i kjevene så vi hørte det knaste lang vei. Da ble det ikke gjort annet enn å bare avbryte spising, og jeg fortrengte egentlig det jeg hadde sett før det samme skjedde lørdag. Han har jo bestandig hatt strøken viltbehandling, aldri så mye som prøvd å knekke vilt engang.. også over til spising??

Trakk meg selvsagt umiddelbart fra start søndag, overhode ingen vits i å engang tenke på å starte før dette er i orden!!

Spurte litt rundt om hva som kunne gjøres med dette, hva det kunne skyldes etc... Og fikk forskjellige råd, alt fra å bytte ut hunden (hah, akkurat som DET overhode blir noe alternativ...!!) til å la han få noen ukers pause fra vilt og se hva som skjer da.. En interessant teori som flere kom med var at det akkurat var kommet valp i hus (hentet 5 dager før Fosen, der han heller ikke var spontan, men ingen tegn til å ødelegge vilt) Hverdagen er jo veldig forandret for Vito nå. Fra å være enebarn som sover når han vil og stort sett får oppmerksomhet når han vil, til nå å sove når valpen ikke plager han, og blir oversett/jagd bort veldig mye mer... Mulig det kan ha noe å si, hvem vet hva som plutselig får hunder til å gjøre merkelige ting??




Vakkert var det i alle fall, på Ørskogfjellet i solnedgang... (hvis man ser bort fra millioner med knott som virkelig satt utekosen på prøve.... )

Lørdag hadde vi en trivelig kveld i lystig lag, og søndag forbredte vi oss på å heie frem Ellen og Kiska.



"Noen" tok gårdagen med knusende ro, sov seg igjennom AK prøven, dvs sov stort sett, og rullet seg litt innimellom, helt uberørt av skudd, kast og alt som foregikk.. angikk jo ikke han må vite... raringen min...



Koser seg som tilskuer han!

Ak gikk unna i ett forykende tempo.. Dansk dommer med nulltolleranse for den minste vegring på viltet, og før 10 minutter var gått, var faktisk tredje par i ilden... Det holdt at hunden sto litt ved viltet før opptak, så var nullen ett faktum (tør ikke tenke på hva han hadde sagt om Vito sin oppførsel...)

For Ellen og Kiska ble det også veldig kortvarig inntreden.. Første markering, Kiska ut som en kanonkule, sto litt ved viltet.. tok en liten runde før hun faktisk tok opp anda og ristet den.... På tur inn slapp hun og måtte påminnes og ta den opp igjen. Vi lurer litt på om hun stakk seg på noe med det samme hun skulle apportere, så nesten sånn ut, men åkke som.. Vilt skal HENTES, ikke ristes og spises.. trenigsvennene imponerte ikke akkurat med vilthåndtering denne helga!! Og det som er så synd er at vi sliter noe jævlig med å få tak i vilt. Beholdninga nå er en and og en fasan, og det holder vel ikke lenge vil jeg tro, i alle fall ikke med helgas håndtering friskt i minne :-(




Men igjen. veldig vakkert på Sunnmøre altså!!

Jeg og Ellen er vel sånn litt over middels interessert i å få til det vi holder på med, og vi har en plan fremover som jeg håper gir resulteter. Det er slettes ikke sikkert det blir flere starte i AK i år på meg og Vito, men jobbes, ja det skal jeg love dere at det skal!!

Nå blir det først minst 4 ukers helt pause fra alt som heter vilt, ikke alt som heter trening, også får vi se hvordan han oppfører seg. Det som er litt trøblete er jo at han har oppført seg helt ypperlig på trening, så jeg  må nok forandre litt på treninga også, for å se om jeg får frem noe tull. Har også en plan om å få deltatt på skikkelig jakt på høsten, tror det hadde vært veldig matnyttig for både meg og Vito.

Også blir det litt mindre belønning på generellt arbeid fremover!! Han er en voksen hund nå, og trenger faktisk ikke å bli rost opp i skyene for å gjøre helt elementere ting som å hente en dirigering! Jeg kommer til å FORVENTE at han gjør en god jobb, det er jeg som betaler "lønna", han er "ansatt" av meg og får jaggu meg stille opp og gjøre en skikkelig jobb fremover.

Føler at jeg har belønnet og skrytt av alt han har gjort som er bra i hele hans liv, nå er det kanskje på tide å legge bort nyinnlæringa og faktisk kreve at han gjør den?? Ikke at det skal bli så mye strenger sånn sett, men jeg kommer nok til å forlange at han gjøre mer uten å få kjøttbullar for riktig alt liksom :-))


Lille Pato går det bare helt strålende med. En hærlig valp som oppfører seg slik valper skal, og som har ett utrolig sjarmerende vesen!!

2 kommentarer:

  1. "tror det hadde vært veldig matnyttig for både meg og Vito"
    Haha, unskyld at jeg ler, men nå fikk jeg meg en god latter - galgenhumor kalles det vel :-))

    SvarSlett
    Svar
    1. Ha ha, den så jeg ikke før du kommenterte den.. men jeg håper helt klart at det ikke blir MATnyttig for Vito å gå som apportør på praktisk jakt.. :-))

      Slett